15. jan. 2017

Gruppeeksamen og klage. Lovens rammer og institusjonenes etterlevelse

Redigert 10. februar 2016, klokken 09.45. I dette innlegget tar jeg for meg rammene for gruppeeksamen slik de fremgår av bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven (uhl.), forvaltningsloven (fvl.) og generelle prinsipper i forvaltningsretten. Under vil jeg gå raskt gjennom rammene for selve eksamensordningen før jeg går videre til det jeg mener er av størst interesse - klage på karakter ved gruppeeksamen.

Definisjon
Gruppeeksamen vil si en eksamen der to eller flere eksamenskandidater står sammen om produktet som leveres til vurdering (sensur). Produktet kan være skriftlig, muntlig, praktisk, etc. Det vesentlige for å definere noe som en gruppeeksamen er altså ikke formen på eksamen, men at flere kandidater er solidarisk ansvarlig for produktet. Uhl. har derimot ingen særlig bestemmelse om gruppeeksamen. Gruppeeksamen følger altså nøyaktig de samme reglene som andre vurderingsformer.

Rammene for eksamen fremgår av uhl. § 3-9 (1), første setning:
Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Bestemmelsen åpner i seg selv for at gruppeeksamen er en mulig vurderingsform. Det er likevel noen rammer som må leses ut av de generelle premissene for kandidatene i uhl., som igjen legger rammer for forståelsen av § 3-9 (1), første setning.

Rammer
Universitets- og høyskoleloven er klar på at kandidatene er tatt opp som individer ved institusjonen. Rettighetene studentene har i forbindelse med undervisning, eksamen, sensur og klage er individrettigheter. Det gjelder også når institusjonene avvikler gruppeeksamen. Utfordringen ved utforming av gruppeeksamen består i å bevare individrettighetene innenfor rammene av det som er "faglig betryggende" etter den siterte bestemmelsen. For eksempel vil en gruppe på to studenter der den ene studenten tydelig er en A-student, og den andre tydelig er en E-student kunne komme i konflikt med retten til å bli vurdert basert på egne prestasjoner. Dersom det er mulig å skille vurderingsuttrykket mellom gruppemedlemmene kan en likevel være innenfor rammene av loven. Dersom studentene i en slik gruppe vurderes likt vil det derimot danne grunnlag for formell feil.

Vi kan se på gruppeeksamen på flere måter. En utfordring er gruppestørrelsen. En gruppe er fra to personer og oppover. Men er det tillatt å ha grupper på fire personer, seks personer, ti personer, eller hele klassen som en gruppe? Loven setter ingen klar begrensning. Igjen kan vi se tilbake til den siterte bestemmelsen. Gruppen kan i teorien være hele klassen - dersom institusjonen kan garantere at det er faglig forsvarlig. Det kan for eksempel være tilfelle der vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått; ved bruk av karakter A til F kan det være langt verre å håndtere store grupper innenfor rammene av loven.

Klage på karakter ved gruppeeksamen
Det er ingen spesielle regler i uhl. for behandling av klage i forbindelse med gruppeeksamen. Klage over karakterfastsettingen skal derfor gjennomføres slik beskrevet i uhl. § 5-3 (4). Selve retten til å klage fremgår av første setning:
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort.
Dette er også en individrett. Her er det flere institusjoner som bryter loven! Som eksempel vil jeg trekke frem NTNU og NHH. I forskrift om studier ved NTNU § 6-2 (3) står det at "[v]ed klage på karakter på felles besvarelse, der det gis én felles karakter, må samtlige studenter i gruppa samtykke og undertegne klagen." Tilsvarende forskrift om eksamen ved NHH § 18 5. "Ved klage på karakterfastsettingen på gruppearbeid, der det gis en felles karakter, må alle studentene samtykke i og undertegne klagen." Dette er utvilsomt et inngrep i den individuelle klageretten som strider med uhl.

Sivilombudsmannen behandlet et tilstøtende spørsmål i en uttalelse 14. august 2012. Saken gjaldt ikke klage over karakterfastsettingen, men en annen klagerett ved institusjonene. Prinsippene i Sivilombudsmannens uttalelse er gyldige også for klage over vurderingsuttrykket.

Klageretten i uhl. er en særlig klageordning som deler klageretten ved eksamen i to. Én del for vurderingsuttrykket, og én del for formelle feil. Tilpasningen er gjort i loven, nettopp fordi inngrep i klageretten i forvaltningen må gjøres i lov eller av kongen (departementet). Denne kompetansen ligger altså ikke hos institusjonene. Inngrep i klageretten kan ikke gjøres i lokal forskrift. Av det følger at de nevnte bestemmelsene i reglementet til NTNU og NHH mangler lovhjemmel, og således er ugyldige. I tillegg strider de direkte mot ordlyden i uhl. § 5-3 (4), første setning. Således er bestemmelsene også ulovlige.

Resultatet av klagesensuren
Dersom én kandidat krever klagesensur vil vedtaket om endring av karakter i utgangspunktet gjelde denne kandidaten alene. Igjen kan vi se tilbake på utgangspunktet for vurderingen. Selve vurderingen er en individrettighet som speiler individets prestasjoner. Det er derfor i seg selv ikke problematisk å gi kandidatene forskjellig karakter. Derimot vil likhetsprinsippet i forvaltningen (prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt) medføre at de andre kandidatene (de som ikke har klaget) har rett på samme karakter. Institusjonen kan på eget tiltak sette opp karakteren til disse kandidatene. Institusjonen kan derimot ikke sette disse kandidatene ned i karakter dersom klagen fører til dårlige karakter for den kandidaten som har klaget. Fvl. § 35, første ledd, bokstav a - som lyder "Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom [...] endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser [...]" - setter en effektiv stopper for å sette kandidater ned i karakter dersom de ikke har klaget.

Det kan virke som det er dette institusjonene (deriblant NTNU og NHH) vil unngå med å kreve at gruppen klager samlet. Selv om en slik intensjon vil være forståelig er ordningene med krav om felles klage likevel i strid med både klageordningen i forvaltningen generelt og klageretten i uhl. spesielt. Intensjonene legitimerer ikke i seg selv en slik ordning - det kreves klar lovhjemmel.

Et interessant spørsmål - som såvidt jeg kjenner til er uavklart - er om den studenten som klager og blir satt ned i karakter kan kreve å få beholde opprinnelig karakter i medhold av likhetsprinsippet. Det er en problemstilling jeg ikke vil gå nærmere inn på her.

AD: Prof. Dr. jur. Jan Fridthjof Bernt har i en sak i nettavisen Khrono gått gjennom praksisen. Det viktigste for studentrettigheter.no er å gi informasjon om hva som er riktig, ikke hvem som har rett. En oppdatering følger derfor like under:

Regelen, slik Bernt tolker den, vil medføre at alle kandidatene får samme karakter. I praksis vil det si at dersom én klager og klagen fører til omgjøring, vil omgjøringen gjelde alle kandidatene selv om omgjøringen er negativ (altså selv om de da går ned i karakter). Årsaken er at det er det faglige skjønnet som endres, og at det således må gjelde alle studentene.

Det er i dag én institusjon som følger Bernt sin tolkning, og fire som endrer karakteren kun for den kandidaten som har klaget. Selv om begge alternativene synes å kunne tolkes ut av det aktuelle lovverket, mener Studentrettigheter.no at det er mye som taler for Bernt sin tolkning. Dette skal nok bli greid ut i et senere innlegg!


Oppsummering
Kort oppsummert er det ingen juridiske hindringer for å gjennomføre gruppeeksamen, men institusjonen skal sikre at vurderingen er faglig betryggende for den enkelte kandidat. Institusjonen skal også sikre klageretten til den enkelte kandidat (og her er det flere institusjoner som faller gjennom). Til sist kan en oppleve at kandidater vil få forskjellig karakter på samme gruppeeksamen etter klagesaksbehandling.

Kommentar
Dette er første gang jeg har pekt direkte på feil hos enkeltinstitusjoner på denne siden. Jeg håper det vil føre til at institusjonene selv, de studenttillitsvalgte der, eller studentombudene ved disse institusjonene vil ta opp utfordringene lokalt. Forhåpentligvis vil det føre til en styrking av studentenes rettigheter.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 1967
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.) 2005

Uttalelser
Sivilombudsmannens uttalelse 14. august 2012

Litteratur
Graver (2015) Alminnelig forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget