3. jan. 2017

Formell feil ved eksamen. Klage og klagefrist

Formelle feil er feil ved for eksempel oppgavegivningen, eksamensavviklingen eller sensuren. Feilen kan både medføre en fordel og en ulempe for kandidatene. Departementet nevner for eksemepl som fordel, "hvis eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd", og som ulempe "støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven." Når det gjelder feil som har vært en fordel for kandidatene kan institusjonen eller klagenemnda oppheve sensurvedtaket i medhold av forvaltningsloven § 35, første ledd, bokstav c) (mer om det en annen gang).

Formelle feil vil for den eller de som klager enten fremstå som en feil som har hindret kandidaten selv fra å prestere slik hun burde på eksemen, eller feil som har gitt andre kandidater en fordel hun ikke selv har fått. Klageadgangen sikrer således at kandidatene blir hørt dersom de mener at de har blitt utsatt for en saksbehandlingsfeil som enten har ført til forskjellsbehandling eller har ført til at kravene til eksamensavvikling i uhl. § 3-9 ikke er oppfylt - herunder kravene til sensur.

Regelen
Reglene for behandling av formelle feil finner vi i universitets- og høyskoleloven § 5-2:
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage må fremsettes for institusjonen. Institusjonen kan fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere enn én uke.

(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3.

(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve.

(5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf. § 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen.
Klagefristen
Klagefristen er tre uker etter at kandidaten er eller burde være kjent med feilen. Selv om det kan fremstå slik av ordlyden, betyr det ikke at klagefristen er tre uker fra eksamensdagen hvis det er støy på eksamen som begrunner klagen. Klagefristen tar i seg selv utgangspunkt i vedtaket - og vedtaket er sensuren. Klagefristen er derfor tidligst tre uker fra sensuren er kunngjort for kandidaten. Dersom feilen ikke er kjent på dette tidspunktet medfører bestemmelsen at klagefristen først begynner å løpe fra det senere tidspunkt feilen blir kjent.

Klagefristen utsettes dersom kandidaten krever begrunnelse. Det samme gjelder dersom kandidaten krever ny sensur etter uhl. § 5-3 (4). Klagefristen vil i så fall være tre uker etter at begrunnelse er gitt, eller ny sensur er gjennomført. Kandidaten kan kreve begrunnelse også for ny sensur, og klagefristen vil da være tre uker etter at kandidaten har mottatt slik begrunnelse.

Jeg har hørt at det noen steder praktiseres en regel om at klagefristen løper fra feilen er kjent, selv om vedtaket (sensuren) ikke er kunngjort. Det vil være uriktig. En "klage" er ikke det samme som en innsigelse i løpet av saksbehandlingen. Det er også slik at klagefristen utsettes dersom kandidaten krever begrunnelse. Dersom institusjonen praktiserer en kortere klagefrist ville fristen kunne gjenopplives ved å be om begrunnelse - det er ikke intensjonen med bestemmelsen. Bestemmelsen gir studentene rett til å klage innen tre uker fra vedtaket er kunngjort OG feilen er kjent.

Formelle feil
De formelle feilene kan deles inn i to forskjellige hovedgrupper: feil som har påvirket kandidaten negativt, og feil som har påvirket kandidaten positivt. Det er først og fremst feil som påvirker kandidaten negativt som fremkommer i klagesakene - men det har vært tilfeller av klagesaker hvor kandidaten klager over at andre kandidater har fått en urimelig fordel.

Feil som går ut over kandidaten negativt kan være feil ved selve oppgaven, feil med gjennomføringen av eksamen, eller feil med sensuren. Kandidaten kan for eksempel ha fått feil oppgave, hun kan ha fått for liten tid på eksamen, eller uriktig blitt nektet adgangen til et hjelpemiddel. Feil ved sensuren kan for eksempel oppstå om sensoren er inhabil. Sistnevnte kan også virke positivt på vurderingen.

Feil som virker positivt på kandidaten er typisk at kandidaten har hatt tilgang til informasjon som er vesentlig for eksamenen, men som de andre kandidatene ikke har hatt tilgang til. For eksempel dersom foreleser svarer inngående på spørsmål til én kandidat under eksamen, eller at noen av kandidatene har fått eksamensoppgaven på forhånd.

Behandling av klagen
Institusjonen skal selv behandle klagen. Dersom institusjonen avslår klagen, skal institusjonen oversende klagen til institusjonens klagenemnd. Da skal klagen klargjøres for klagebehandling - i hovedsak vil det si at institusjonen skal legge ved den dokumentasjonen klageinstansen trenger for å gjennomføre klagebehandlingen på en forsvarlig måte. Dersom institusjonen kommer med flere opplysninger kan klageren ha rett på mulighet til å svare på disse før klagenemnda fatter endelig vedtak i saken (jf. fvl § 17, tredje ledd).

Vedtaket
Institusjonen eller klagenemnda har kun anledning til å vedta ny sensurering eller ny eksamen. Dersom klagen gjelder klage over gjennomføring av klagesensur kan klagenemnda vedta å oppheve klagesensuren uten at det automatisk gjennomføres ny klagesensur - klager stilles da i samme situasjon som om klagesensur ikke er gjennomført og har tre ukers frist til å kreve klagesensur etter uhl. § 5-3 (4).

Ny sensur er hovedregelen. Det vil si at i de tilfeller feilen kan rettes uten å gjennomføre ny eksamen skal denne ordningen velges.

Litt om klager som kan virke negativt for noen studenter
Både institusjonen og klagenemnda kan vedta å holde ny sensur eller ny eksamen dersom det har oppstått en formell feil. Slikt vedtak kan ramme kandidater som i utgangspunktet ikke har klaget. Dersom institusjonen eller klagenemnda finner grunn til å vurdere et slikt vedtak skal de kandidatene det gjelder informeres og gis mulighet til å uttale seg (jf. fvl. § 16, første ledd, første setning). De kandidatene som selv ikke har klaget, men rammes av et slikt vedtak, har selvstendig klagerett på vedtaket i klagesaken.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 1967
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.) 2005

Forarbeider
Ot.prp.nr.85 (1993-1994)