15. jan. 2017

Gruppeeksamen og klage. Lovens rammer og institusjonenes etterlevelse

Redigert 10. februar 2016, klokken 09.45. I dette innlegget tar jeg for meg rammene for gruppeeksamen slik de fremgår av bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven (uhl.), forvaltningsloven (fvl.) og generelle prinsipper i forvaltningsretten. Under vil jeg gå raskt gjennom rammene for selve eksamensordningen før jeg går videre til det jeg mener er av størst interesse - klage på karakter ved gruppeeksamen.

Definisjon
Gruppeeksamen vil si en eksamen der to eller flere eksamenskandidater står sammen om produktet som leveres til vurdering (sensur). Produktet kan være skriftlig, muntlig, praktisk, etc. Det vesentlige for å definere noe som en gruppeeksamen er altså ikke formen på eksamen, men at flere kandidater er solidarisk ansvarlig for produktet. Uhl. har derimot ingen særlig bestemmelse om gruppeeksamen. Gruppeeksamen følger altså nøyaktig de samme reglene som andre vurderingsformer.

Rammene for eksamen fremgår av uhl. § 3-9 (1), første setning:
Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Bestemmelsen åpner i seg selv for at gruppeeksamen er en mulig vurderingsform. Det er likevel noen rammer som må leses ut av de generelle premissene for kandidatene i uhl., som igjen legger rammer for forståelsen av § 3-9 (1), første setning.

Rammer
Universitets- og høyskoleloven er klar på at kandidatene er tatt opp som individer ved institusjonen. Rettighetene studentene har i forbindelse med undervisning, eksamen, sensur og klage er individrettigheter. Det gjelder også når institusjonene avvikler gruppeeksamen. Utfordringen ved utforming av gruppeeksamen består i å bevare individrettighetene innenfor rammene av det som er "faglig betryggende" etter den siterte bestemmelsen. For eksempel vil en gruppe på to studenter der den ene studenten tydelig er en A-student, og den andre tydelig er en E-student kunne komme i konflikt med retten til å bli vurdert basert på egne prestasjoner. Dersom det er mulig å skille vurderingsuttrykket mellom gruppemedlemmene kan en likevel være innenfor rammene av loven. Dersom studentene i en slik gruppe vurderes likt vil det derimot danne grunnlag for formell feil.

Vi kan se på gruppeeksamen på flere måter. En utfordring er gruppestørrelsen. En gruppe er fra to personer og oppover. Men er det tillatt å ha grupper på fire personer, seks personer, ti personer, eller hele klassen som en gruppe? Loven setter ingen klar begrensning. Igjen kan vi se tilbake til den siterte bestemmelsen. Gruppen kan i teorien være hele klassen - dersom institusjonen kan garantere at det er faglig forsvarlig. Det kan for eksempel være tilfelle der vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått; ved bruk av karakter A til F kan det være langt verre å håndtere store grupper innenfor rammene av loven.

Klage på karakter ved gruppeeksamen
Det er ingen spesielle regler i uhl. for behandling av klage i forbindelse med gruppeeksamen. Klage over karakterfastsettingen skal derfor gjennomføres slik beskrevet i uhl. § 5-3 (4). Selve retten til å klage fremgår av første setning:
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort.
Dette er også en individrett. Her er det flere institusjoner som bryter loven! Som eksempel vil jeg trekke frem NTNU og NHH. I forskrift om studier ved NTNU § 6-2 (3) står det at "[v]ed klage på karakter på felles besvarelse, der det gis én felles karakter, må samtlige studenter i gruppa samtykke og undertegne klagen." Tilsvarende forskrift om eksamen ved NHH § 18 5. "Ved klage på karakterfastsettingen på gruppearbeid, der det gis en felles karakter, må alle studentene samtykke i og undertegne klagen." Dette er utvilsomt et inngrep i den individuelle klageretten som strider med uhl.

Sivilombudsmannen behandlet et tilstøtende spørsmål i en uttalelse 14. august 2012. Saken gjaldt ikke klage over karakterfastsettingen, men en annen klagerett ved institusjonene. Prinsippene i Sivilombudsmannens uttalelse er gyldige også for klage over vurderingsuttrykket.

Klageretten i uhl. er en særlig klageordning som deler klageretten ved eksamen i to. Én del for vurderingsuttrykket, og én del for formelle feil. Tilpasningen er gjort i loven, nettopp fordi inngrep i klageretten i forvaltningen må gjøres i lov eller av kongen (departementet). Denne kompetansen ligger altså ikke hos institusjonene. Inngrep i klageretten kan ikke gjøres i lokal forskrift. Av det følger at de nevnte bestemmelsene i reglementet til NTNU og NHH mangler lovhjemmel, og således er ugyldige. I tillegg strider de direkte mot ordlyden i uhl. § 5-3 (4), første setning. Således er bestemmelsene også ulovlige.

Resultatet av klagesensuren
Dersom én kandidat krever klagesensur vil vedtaket om endring av karakter i utgangspunktet gjelde denne kandidaten alene. Igjen kan vi se tilbake på utgangspunktet for vurderingen. Selve vurderingen er en individrettighet som speiler individets prestasjoner. Det er derfor i seg selv ikke problematisk å gi kandidatene forskjellig karakter. Derimot vil likhetsprinsippet i forvaltningen (prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt) medføre at de andre kandidatene (de som ikke har klaget) har rett på samme karakter. Institusjonen kan på eget tiltak sette opp karakteren til disse kandidatene. Institusjonen kan derimot ikke sette disse kandidatene ned i karakter dersom klagen fører til dårlige karakter for den kandidaten som har klaget. Fvl. § 35, første ledd, bokstav a - som lyder "Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom [...] endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser [...]" - setter en effektiv stopper for å sette kandidater ned i karakter dersom de ikke har klaget.

Det kan virke som det er dette institusjonene (deriblant NTNU og NHH) vil unngå med å kreve at gruppen klager samlet. Selv om en slik intensjon vil være forståelig er ordningene med krav om felles klage likevel i strid med både klageordningen i forvaltningen generelt og klageretten i uhl. spesielt. Intensjonene legitimerer ikke i seg selv en slik ordning - det kreves klar lovhjemmel.

Et interessant spørsmål - som såvidt jeg kjenner til er uavklart - er om den studenten som klager og blir satt ned i karakter kan kreve å få beholde opprinnelig karakter i medhold av likhetsprinsippet. Det er en problemstilling jeg ikke vil gå nærmere inn på her.

AD: Prof. Dr. jur. Jan Fridthjof Bernt har i en sak i nettavisen Khrono gått gjennom praksisen. Det viktigste for studentrettigheter.no er å gi informasjon om hva som er riktig, ikke hvem som har rett. En oppdatering følger derfor like under:

Regelen, slik Bernt tolker den, vil medføre at alle kandidatene får samme karakter. I praksis vil det si at dersom én klager og klagen fører til omgjøring, vil omgjøringen gjelde alle kandidatene selv om omgjøringen er negativ (altså selv om de da går ned i karakter). Årsaken er at det er det faglige skjønnet som endres, og at det således må gjelde alle studentene.

Det er i dag én institusjon som følger Bernt sin tolkning, og fire som endrer karakteren kun for den kandidaten som har klaget. Selv om begge alternativene synes å kunne tolkes ut av det aktuelle lovverket, mener Studentrettigheter.no at det er mye som taler for Bernt sin tolkning. Dette skal nok bli greid ut i et senere innlegg!


Oppsummering
Kort oppsummert er det ingen juridiske hindringer for å gjennomføre gruppeeksamen, men institusjonen skal sikre at vurderingen er faglig betryggende for den enkelte kandidat. Institusjonen skal også sikre klageretten til den enkelte kandidat (og her er det flere institusjoner som faller gjennom). Til sist kan en oppleve at kandidater vil få forskjellig karakter på samme gruppeeksamen etter klagesaksbehandling.

Kommentar
Dette er første gang jeg har pekt direkte på feil hos enkeltinstitusjoner på denne siden. Jeg håper det vil føre til at institusjonene selv, de studenttillitsvalgte der, eller studentombudene ved disse institusjonene vil ta opp utfordringene lokalt. Forhåpentligvis vil det føre til en styrking av studentenes rettigheter.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 1967
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.) 2005

Uttalelser
Sivilombudsmannens uttalelse 14. august 2012

Litteratur
Graver (2015) Alminnelig forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget

3. jan. 2017

Formell feil ved eksamen. Klage og klagefrist

Formelle feil er feil ved for eksempel oppgavegivningen, eksamensavviklingen eller sensuren. Feilen kan både medføre en fordel og en ulempe for kandidatene. Departementet nevner for eksemepl som fordel, "hvis eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd", og som ulempe "støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven." Når det gjelder feil som har vært en fordel for kandidatene kan institusjonen eller klagenemnda oppheve sensurvedtaket i medhold av forvaltningsloven § 35, første ledd, bokstav c) (mer om det en annen gang).

Formelle feil vil for den eller de som klager enten fremstå som en feil som har hindret kandidaten selv fra å prestere slik hun burde på eksemen, eller feil som har gitt andre kandidater en fordel hun ikke selv har fått. Klageadgangen sikrer således at kandidatene blir hørt dersom de mener at de har blitt utsatt for en saksbehandlingsfeil som enten har ført til forskjellsbehandling eller har ført til at kravene til eksamensavvikling i uhl. § 3-9 ikke er oppfylt - herunder kravene til sensur.

Regelen
Reglene for behandling av formelle feil finner vi i universitets- og høyskoleloven § 5-2:
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage må fremsettes for institusjonen. Institusjonen kan fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere enn én uke.

(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3.

(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve.

(5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf. § 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen.
Klagefristen
Klagefristen er tre uker etter at kandidaten er eller burde være kjent med feilen. Selv om det kan fremstå slik av ordlyden, betyr det ikke at klagefristen er tre uker fra eksamensdagen hvis det er støy på eksamen som begrunner klagen. Klagefristen tar i seg selv utgangspunkt i vedtaket - og vedtaket er sensuren. Klagefristen er derfor tidligst tre uker fra sensuren er kunngjort for kandidaten. Dersom feilen ikke er kjent på dette tidspunktet medfører bestemmelsen at klagefristen først begynner å løpe fra det senere tidspunkt feilen blir kjent.

Klagefristen utsettes dersom kandidaten krever begrunnelse. Det samme gjelder dersom kandidaten krever ny sensur etter uhl. § 5-3 (4). Klagefristen vil i så fall være tre uker etter at begrunnelse er gitt, eller ny sensur er gjennomført. Kandidaten kan kreve begrunnelse også for ny sensur, og klagefristen vil da være tre uker etter at kandidaten har mottatt slik begrunnelse.

Jeg har hørt at det noen steder praktiseres en regel om at klagefristen løper fra feilen er kjent, selv om vedtaket (sensuren) ikke er kunngjort. Det vil være uriktig. En "klage" er ikke det samme som en innsigelse i løpet av saksbehandlingen. Det er også slik at klagefristen utsettes dersom kandidaten krever begrunnelse. Dersom institusjonen praktiserer en kortere klagefrist ville fristen kunne gjenopplives ved å be om begrunnelse - det er ikke intensjonen med bestemmelsen. Bestemmelsen gir studentene rett til å klage innen tre uker fra vedtaket er kunngjort OG feilen er kjent.

Formelle feil
De formelle feilene kan deles inn i to forskjellige hovedgrupper: feil som har påvirket kandidaten negativt, og feil som har påvirket kandidaten positivt. Det er først og fremst feil som påvirker kandidaten negativt som fremkommer i klagesakene - men det har vært tilfeller av klagesaker hvor kandidaten klager over at andre kandidater har fått en urimelig fordel.

Feil som går ut over kandidaten negativt kan være feil ved selve oppgaven, feil med gjennomføringen av eksamen, eller feil med sensuren. Kandidaten kan for eksempel ha fått feil oppgave, hun kan ha fått for liten tid på eksamen, eller uriktig blitt nektet adgangen til et hjelpemiddel. Feil ved sensuren kan for eksempel oppstå om sensoren er inhabil. Sistnevnte kan også virke positivt på vurderingen.

Feil som virker positivt på kandidaten er typisk at kandidaten har hatt tilgang til informasjon som er vesentlig for eksamenen, men som de andre kandidatene ikke har hatt tilgang til. For eksempel dersom foreleser svarer inngående på spørsmål til én kandidat under eksamen, eller at noen av kandidatene har fått eksamensoppgaven på forhånd.

Behandling av klagen
Institusjonen skal selv behandle klagen. Dersom institusjonen avslår klagen, skal institusjonen oversende klagen til institusjonens klagenemnd. Da skal klagen klargjøres for klagebehandling - i hovedsak vil det si at institusjonen skal legge ved den dokumentasjonen klageinstansen trenger for å gjennomføre klagebehandlingen på en forsvarlig måte. Dersom institusjonen kommer med flere opplysninger kan klageren ha rett på mulighet til å svare på disse før klagenemnda fatter endelig vedtak i saken (jf. fvl § 17, tredje ledd).

Vedtaket
Institusjonen eller klagenemnda har kun anledning til å vedta ny sensurering eller ny eksamen. Dersom klagen gjelder klage over gjennomføring av klagesensur kan klagenemnda vedta å oppheve klagesensuren uten at det automatisk gjennomføres ny klagesensur - klager stilles da i samme situasjon som om klagesensur ikke er gjennomført og har tre ukers frist til å kreve klagesensur etter uhl. § 5-3 (4).

Ny sensur er hovedregelen. Det vil si at i de tilfeller feilen kan rettes uten å gjennomføre ny eksamen skal denne ordningen velges.

Litt om klager som kan virke negativt for noen studenter
Både institusjonen og klagenemnda kan vedta å holde ny sensur eller ny eksamen dersom det har oppstått en formell feil. Slikt vedtak kan ramme kandidater som i utgangspunktet ikke har klaget. Dersom institusjonen eller klagenemnda finner grunn til å vurdere et slikt vedtak skal de kandidatene det gjelder informeres og gis mulighet til å uttale seg (jf. fvl. § 16, første ledd, første setning). De kandidatene som selv ikke har klaget, men rammes av et slikt vedtak, har selvstendig klagerett på vedtaket i klagesaken.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 1967
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.) 2005

Forarbeider
Ot.prp.nr.85 (1993-1994)