17. nov. 2016

Muntlig eksamen. Generelle og særlige regler.

Det begynner å nærme seg eksamenstid, og reglene for muntlig eksamen blir straks relevante. Muntlig eksamen dekkes i utgangspunktet av samme bestemmelser som eksamen forøvrig, men det er mange viktige avvik fra de generelle bestemmelsene.

Dette er en kort oversikt over noen av de viktigste reglene.

Offentlighet
Muntlig eksamen er som hovedregel offentlig. Universitets- og høyskoleloven § 3-9 (3) lyder:
Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.
Utgangspunktet er at eksamen er offentlig. Dersom den skal være lukket må det bero på en konkret vurdering av gjennomføringens art. Dersom eksamensformen er uegnet for offentlig gjennomføring kan eksamenen (for alle kandidatene) gjennomføres lukket. F.eks. dersom eksamen er praktisk med bruk av pasienter, eller en labbøvelse som kan være farlig å gjennomføre offentlig.

Eksamen kan også gjennomføres lukket for den enkelte kandidat, dersom kandidaten selv ber om det. Hva som er "tungtveien" og ikke vil nok i praksis variere. En lege- eller psykologattest som sier at kandidaten får nedsatt prestasjonsevne ved offentlig gjennomføring må respekteres. Om kandidatens egenvurdering av det samme er tungtveiende er derimot et åpent spørsmål. Departementet uttalte om en tilsvarende bestemmelse i universitetsloven av 1989 at "Det hender at kandidater kan bli eksaminert også når de er lenket til sykesengen, og det kan være enkelte som vil ha urimelig store problemer med å gjennomføre en muntlig eksamen under påhør av tilhørere. Det er ikke noen grunn til å tro at en slik adgang som den loven nå innfører vil bli misbrukt." Det er intet som tyder på at vektleggingen skal være annerledes nå enn da.

Eksaminasjonen
De generelle reglene for gjennomføring av eksamen gjelder som nevnt tilsvarende for muntlig eksamen, der det ikke kommer frem spesielle unntak. En generell regel man skal være særlig oppmerksom på er at prøvingen skal være upartisk (uhl. § 3-9 (1) første setning):
Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Dette er ikke til hinder for at eksaminator selv er lærer for kandidatene, men det setter noen begrensninger. Det er klart at eksaminator ikke kan være "part" i saken i forvaltningsrettslig forstand (sml. fvl. § 6, første ledd, bokstav a)).

I uhl § 3-9 (1) første setning må ordet "upartisk" tolkes noe utvidende med tanke på reglene i forvaltningsloven. Dersom eksaminator er lærer for noen, men ikke alle, kandidatene vil det evne å svekke tilliten til eksaminasjonen. I så henseende er det eksaminators vilje til å ta parti med sine egne studenter som er utfordringen (ev. å prøve dem hardere). Ikke at eksaminator selv er direkte part i saken (at eksaminator selv er part i saken er praktisk utelukket).

Upartisk kan også ses på som en avledning av forvaltningsrettens krav til likebehandling (likhetsgrunnsetningen). Bak likebehandlingskravet ligger det en pretensjon om at alle som prøves skal ha like forutsetninger og like muligheter for å lykkes - ut fra de objektive kriteriene. Dersom eksaminator har et nærmere forhold til noen av kandidatenes resultater, men ikke alle, er det klart at forutsetningen svikter. Det kan således representere inhabilitet etter fvl. § 6, andre ledd, første setning.

For at det skal være tale om inhabilitet etter fvl. § 6 andre ledd, første setning må det foreligge "særegne forhold [...] som er egnet til å svekke tilliten til [sensors] upartiskhet" (fvl. § 6, andre ledd, første setning). I vurderingen av om det foreligger inhabilitet skal det blant annet vektlegges om eksaminator har noe å vinne eller tape på utfallet av saken. Vurderingen er dog ikke begrenset til en slik vurdering, og det er rimelig å tolke bestemmelsen i lys av uhl. slik at eksaminator er inhabil dersom hun er lærer for noen menn ikke alle kandidatene.

Det er forøvrig også slik at det må være et visst skille mellom den lærer som kun foreleser til sine studenter, og den lærer som f.eks. er veileder for sine studenter. En lærer som ikke vet hvem som er "sine" studenter er kan neppe sies å være upartisk.

NB: Hvor langt en kan strekke regelen om inhabilitet i fvl. § 6 andre ledd, første setning er på ingen måte klart. Det er store variasjoner i hvordan habilitet praktiseres, og hvor strenge institusjonene ønsker å være i anvendelsen av habilitetskravene.

Sensur
Det samme som er nevnt under eksaminasjon gjelder også for sensorene.

Begrunnelse
Bestemmelsene om begrunnelse for muntlig eksamen avviker fra de generelle bestemmelsene. Uhl. § 5-3 (1) andre setning lyder:
Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om [...] begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.
Bestemmelsen er en videreføring av § 52 i universitetsloven av 1995. Den gang skrev departementet i forarbeidene at "Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes på stedet, hvis ikke måtte sensorene ta notater med sikte på å kunne gi slik begrunnelse senere" (s. 78). Bestemmelsen bygger på en oppfatning av at kandidatene alltid får vite sensuren like etter den muntlige eksaminasjonen. I så måte er det en fornuftig regel. Dersom kandidatene derimot ikke får vite resultatet like etter eksamen er avsluttet virker kravet ufornuftig. Det er ikke regulert noen særlig sensurfrist i uhl. og dette fremstår som noe usammenhengende. Bestemmelsen slik den er utformet må etter mitt syn leses slik at det må fremsettes krav om begrunnelse umiddelbart, dersom kandidaten får vite resultatet umiddelbart etter eksamen er over. Dersom sensur først foreligger tre uker etter eksamen må de ordinære reglene om begrunnelse gjelde.

Klage over karakterfastsetting
Den vanlige klagefristen for klage over karakterfastsetting gjelder ikke for muntlig eksamen. Uhl. § 5-3 (5) første setning lyder:
Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Klage over karakterfastsettingen ved bruk av muntlig eksamen er derved effektivt avskåret.

Klage over formelle feil ved eksamensavviklingen
Reglene om klage over formell feil ved eksamensavviklingen i uhl. § 5-2 gjelder også for muntlig eksamen.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) 1967
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.) 2005
Lov om universiteter og høyskoler (universitetsloven, univl.) 1994
Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler (universitetsloven) 1989

Forarbeider
Ot.prp.nr.62 (1988-1989)
Ot.prp.nr.85 (1993-1994)
Ot.prp.nr.79 (2003-2004)

Litteratur
Bernt (2006) Universitets- og høyskoleloven av 2005 - med kommentarer. Bergen: Fagbokforlaget
Graver (2015) Alminnelig forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget
Woxholth (2011) Forvaltningsloven med kommentarer. Oslo: Gyldendal akademisk

13. nov. 2016

Rett til å gå opp til eksamen. Generelle og spesiell krav.

Retten til å gå opp til eksamen er regulert i universitets- og høyskoleloven § 3-10. Bestemmelsen lyder:
§ 3-10. Rett til å gå opp til eksamen
(1) Den som oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6, og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget eller studiet.

(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.

(3) Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for kandidater som går opp til eksamen uten å være tatt opp som student.

(4) Styret kan fastsette at eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studium, skal betale et vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde eksamen for denne gruppen eller eventuell egenbetaling fastsatt for studiet eller faget. Departementet kan gi forskrift om egenbetaling etter denne bestemmelsen.
Utgangspunktet for å få lov til å gå opp til eksamen er at en oppfyller kravene for å bli tatt opp som student. Ut over det generelle kvalifikasjonskravet kan den enkelte institusjonen fastsette krav som er spesielle for det enkelte studiet og for det enkelte emnet (i loven omtalt som fag). Andre setning i annet ledd gir den samme rettigheten til alle som oppfyller kravene, uavhengig av om personen er tatt opp som student ved institusjonen eller ikke. Alle som oppfyller kravene vil altså ha rett til å gå opp til eksamen. I praksis vil derimot de spesielle kravene knytte til det enkelte studium og emne sette begrensninger for hvem som i realiteten kan gå opp til eksamen.

Med departementets egne ord: "[...] de krav som gjelder mht. avlagte eksamener, gjennomførte kurs og praksis må være oppfylt" (ot.prp.nr.85 (1993-1994), s. 68).

Bestemmelsen sier i første rekke at kandidaten må tilfredsstille kravene for opptak i henhold til § 3-6. I all hovedsak er det tale om generell studiekompetanse. I tillegg er det lagt til en begrensning knytte til det enkelte studium. Denne begrensningen knyttes til spesielle opptakskrav, som f.eks. fordypningsfag i matematikk, fysikk, språk, etc. fra videregående. Begge disse kravene gjenspeiler altså at de som ønsker å ta det enkelte emne må tilfredsstille kravene som stilles til egne studenter for å ta emnet.

I henhold til generelle prinsipper i forvaltningen skal kravene anvendes til fordel for studenten, der det er interne forskjeller. Vi kan se for oss et innføringsemne i matematikk på et realfaglig fakultet - som er obligatorisk for alle studentene ved fakultetet. Det gitte fakultetet tilbyr ett studie uten krav til realfag i opptakskriteriene. Forøvrig stilles det krav om realfagsfordypning for opptak til alle andre studium ved fakultetet. Siden emnet er tilgjengelig for alle studentene ved fakultetet skal det legges til grunn at den eksterne kandidaten som ønsker å ta emnet ikke behøver å ha realfagsfordypning fra videregående. En skal altså legge til grunn de krav som er gunstigst for kandidaten.

De spesielle kravene knyttet til hver enkelt emne kan deles inn i to kategorier. For det første kan det være gitt krav for å melde seg opp i emnet. For det andre kan det være gitt krav om obligatoriske aktiviteter i løpet av emnet.

Fra eksempelet over kan vi anta at det for å melde seg opp til innføringsemnet i matematikk ved det realfaglige fakultetet er gitt forkunnskapskrav. For eksempel kan det være angitt at som forkunnskapskrav at kandidatene må a) ha fordypning i matematikk fra videregående, eller b) ha gjennomført et spesifisert introduksjonsemne i matematikk ved fakultetet. Vi ser da at selv om kandidaten i utgangspunktet ikke behøver fordypning i realfag for å melde seg opp i emner ved fakultetet, vil det for dette emnet likevel være et spesifikt krav om det.

Dersom kandidaten har gjennomført et emne som gir tilsvarende kompetanse som introduksjonsemnet et annet sted kan hun likevel krev oppmelding. Det skal jeg skrive mer om i et senere innlegg.

Den andre kategorien krav knyttet til det enkelte emne var krav som må gjennomføres i løpet av emnets undervisningstid. Det er presisert i bestemmelsens andre ledd at oppmelding "[...] kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis." Dette er forøvrig det samme som kravet i første ledd, men lovgiver har sett det nødvendig å presisere at kravet også gjelder for kandidater som ikke er studenter ved det aktuelle studium.

Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk kommer frem av den enkelte emnebeskrivelse. Det er stor variasjon fra emne til emne om hvilke obligatoriske elementer som må gjennomføres. Det er også enkelte føringer for hvilke aktiviteter som kan være obligatoriske. Mer om det i et senere innlegg.

Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, men kan ikke i medhold av denne kompetansen gi bestemmelser som strider med retten til kandidatene etter første og andre ledd. Det mest praktiske for kandidater som ikke er studenter ved studiet er at styret kan fastsette en frist for å melde seg opp, og kan fastsette et vederlag for å få lov til å ta eksamen. Sistnevnte kalles vanligvis et privatistgebyr, og kandidatene som går opp til eksamen mot vederlag kalles privatister.
Lover
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.)

Forarbeider
Ot.prp.nr.85 (1993-1994)

9. nov. 2016

Sensurfrist. Frister for sensur ved eksamen i november og desember 2016

Tidligere har jeg skrevet et innlegg om hvordan reglen for sensurfrist i universitetets- og høyskoleloven er. For å gjøre det enklere for både studentene og de ansatte kommer det her en oversikt over nøyaktige sensurdatoer for november og desember 2016.

NOVEMBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
E: 1
S: 22/11
E: 2
S: 23/11
E: 3
S: 24/11
E: 4
S: 25/11
E: 5
S: 28/11
E: 6
S: 28/11
E: 7
S: 28/11
E: 8
S: 29/11
E: 9
S: 30/11
E: 10
S: 1/12
E: 11
S: 2/12
E: 12
S: 5/12
E: 13
S: 5/12
E: 14
S: 5/12
E: 15
S: 6/12
E: 16
S: 7/12
E: 17
S: 8/12
E: 18
S: 9/12
E: 19
S: 12/12
E: 20
S: 12/12
E: 21
S: 12/12
E: 22
S: 13/12
E: 23
S: 14/12
E: 24
S: 15/12
E: 25
S: 16/12
E: 26
S: 19/12
E: 27
S: 19/12
E: 28
S: 19/12
E: 29
S: 20/12
E: 30
S: 21/12

DESEMBER
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
E: 1
S: 22/12
E: 2
S: 23/12
E: 3
S: 27/12
E: 4
S: 27/12
E: 5
S: 27/12
E: 6
S: 27/12
E: 7
S: 28/12
E: 8
S: 29/12
E: 9
S: 30/12
E: 10
S: 2/1
E: 11
S: 2/1
E: 12
S: 2/1
E: 13
S: 3/1
E: 14
S: 4/1
E: 15
S: 5/1
E: 16
S: 6/1
E: 17
S: 9/1
E: 18
S: 9/1
E: 19
S: 9/1
E: 20
S: 10/1
E: 21
S: 11/1
E: 22
S: 12/1
E: 23
S: 13/1
E: 24
S: 16/1
E: 25
S: 16/1
E: 26
S: 16/1
E: 27
S: 17/1
E: 28
S: 18/1
E: 29
S: 19/1
E: 30
S: 20/1
E: 31
S: 23/1

Lykke til med eksamen og sensur!