28. okt. 2016

Skikkethetsvurdering. Kan studenter varsle anonymt?

Innledningsvis finner jeg behov for å presisere at endringen av skikkethetsforskriften 1. juli 2016 ikke endret innholdet i bestemmelsen om varsling. Rettstilstanden er dermed den samme som før 1. juli 2016.

Hjemmel
Reglene for varsling er gitt i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften) § 9. Selve forskriften er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 4-10 (6). Reglene om anonymisering er gitt i forvaltningsloven § 19, annet ledd, bostav b).

Reglene for varsling
Bestemmelsen om varsling finner vi altså i skikkethetsforskriften § 9. Den lyder:
§ 9.Tvilsmelding
Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.

Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.
Bestemmelsen er kort og inneholder ikke særlige regler for levering av anonym tvilsmelding. I forklaringen til forskriften skriver departementet i rundskriv F-07-16:
Til § 9 Tvilsmelding
Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding, og det er ikke begrensninger når det gjelder hvem som kan levere tvilsmeldinger. Institusjonsansvarlige skal ikke behandle innleverte tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet.

Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.

Meldingen kan eventuelt gis anonymt, men det vil være en fordel for institusjonen å vite hvem som har sendt meldingen av hensyn til muligheten for å innhente mer informasjon. Institusjonen må også vurdere anonyme meldinger.

I noen tilfeller vil den som leverer en tvilmelding ønske at den meldingen gjelder ikke får vite hvem som meldte tvil. Studenten som tvilsmeldingen gjelder, har imidlertid rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, se forvaltningsloven § 18. Dette innebærer at studenten i utgangspunktet har rett til å få vite hvem som har levert tvilsmeldingen. Anonymisering av melder kan bare gjøres der særlige grunner taler for det, se nærmere forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b. Det skal tas hensyn til hvilke konsekvenser det vil ha for den som har levert tvilsmelding om vedkommendes identitet blir kjent, for eksempel om det kan være fare for gjengjeldelse. Det skal også vektlegges om det er av vesentlig betydning for studenten det er varslet tvil om, å få opplysningen for å kunne vareta egne interesser i saken. Eksempler fra forvaltningspraksis viser at der foreldre har klaget på barns lærere, er unntak fra innsyn gitt fordi det har vært frykt for represalier og fordi det ikke har vært ev vesentlig betydning for læreren å vite hvem av foreldrene som har klaget. Før det eventuelt gis innsyn i informasjon som kan røpe melders identitet, bør tvilsmelderen få anledning til uttale seg.
Rundskrivet gir ikke hjemmel til å behandle tvilsmeldinger anonymt i seg selv. Det vises til bestemmelsene i forvaltningsloven (fvl.) § 19, annet ledd, bokstav c. Videre gis det noe veiledning på hvordan en bør vekte behovet for å holde melderens identitet skjult.

Anonym tvilsmelding
Bestemmelsen som kan gi grunnlag for å holde en tvislmelding anonym finner vi i fvl. § 19, annet ledd, bokstav b:
§ 19. (innskrenket adgang til visse slags opplysninger).
[...]
Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder
[...]
b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.
Departementet viser i rundskrivet til at "særlige grunner" kan være fare for gjengjeldelse mot melder. Eksemplet med lærer, foreldre og elev er ikke direkte anvendbart på en student. Det vil skjelden (eller aldri) være tale om indirekte gjengjeldelse i skikkethetssaker. De nevnte hensynene "om det kan være fare for gjengjeldelse" og "om det er av vesentlig betydning for studenten det er varslet tvil om, å få opplysningen" om melders identitet, må settes opp mot hverandre i det konkrete tilfellet.

Andre hensyn
Justisdepartementet har åpnet for at en også kan vektlegge hensynet til muligheten for å få tips, når en vurderer anvendelsen av anonym varsling. Lovavdelingen skriver i en uttalelse om anonym varsling (under et annet rettsområde) at "[v]urderingen av om opplysninger om en kildes identitet kan unntas fra partsoffentlighet etter § 19 annet ledd bokstav b, vil ut fra dette bero bl.a. på hvilke konsekvenser innsyn vil ha for kilden, hvilken betydning det må antas å ha for [...]utvalgets håndheving og kontroll at utenforstående kan melde fra til utvalget uten å risikere å få sin identitet gjort kjent for den meldingen gjelder, og på den annen side partens interesse i å få opplyst tipserens identitet for å kunne ivareta sine interesser i saken."

Det er også her melderens behov for å kunne skjule sin identitet som veies opp mot partens interesse i å få kjent melderens identitet. I tillegg mener lovavdelingen at forvaltningen har mulighet til å tillegge behovet for "håndheving og kontroll" noe vekt, der det forventes at anonym melding vil gi forvaltningen styrket mulighet for håndheving og kontroll.

Vesentlig betydning
Det er kun anledning til å anvende tilbakeholdsmuligheten i fvl. § 19, annet ledd, bokstav b, dersom opplysningen ikke er av vesentlig betydning for den saken gjelder. Dersom kjennskap til melderens identitet er nødvendig for å kunne motsi innholdet i meldingen (kontradiksjon) er muligheten for tilbakehold (anonym melding) avskåret.

Gjengjeldelse
Vurderingen av om kjennskap til melderens identitet fører til berettiget frykt for gjengjeldelse kommer først etter at det er klart at den meldingen gjelder ikke har et vesentlig behov for å kjenne melderens identitet. Den videre vurderingen bygger i hovedsak på om det er berettiget frykt for gjengjeldelse.

Mulighet for gjengjeldelse
Rundskrivets eksempel på gjengjeldelse er ikke anvendbart på skikkethetssaker i seg selv. Derimot gir det et klart bilde av hvordan gjengjeldelse oppfattes i forvaltningen. Dersom det skal være tale om gjengjeldelse må melder eller dennes nærstående være i en slik posisjon at den saken angår har mulighet til å gjengjelde (gjøre hevn). En lærer har mulighet til å hevne seg på foreldrene via barnet. En student har i utgangspunktet ikke mulighet til å hevne seg på en medstudent i form av å være medstudent. Der melder og den saken gjelder er likestilte er det i utgangspunktet ikke frykt for gjengjeldelse.

Vurderingen over bygger også på gjengjeldelsens karakter. En gjengjeldelse er ikke at den saken gjelder mister respekten for eller ikke liker melder etter at melderens identitet er gjort kjent. Det må være et element som forulemper melder, dersom det skal være tale om gjengjeldelse. I utgangspunktet er det altså ikke mulighet for å holde melderens identitet skjult, dersom én student leverer tvilsmelding på en annen student.

Annen berettiget frykt
Den berettigede frykten er oppfylt dersom det allerede (som over) er etablert at den saken gjelder er i en slik posisjon at melder eller noen av melderens nærstående kan forulempes av den saken gjelder. Dersom det ikke er tilfellet må det være andre årsaker til at melderens identitet skal holdes hemmelig. Berettiget frykt vil da gjerne være berettiget i form av frykt for vold eller liknende. Vi kan for eksempel se for oss at student A leverer tvilsmelding på student B etter at A har sett B slå og sparke en pasient uten språk. Det vil da være berettiget frykt for gjengjeldelse i form av vold dersom student B (den saken gjelder) får kjennskap til B (melder) sin identitet - forøvrig vil det i en slik sak være av vesentlig betydning for den saken gjelder å kjenne melderens identitet for å kunne motsi anklagene. Det vil altså selv om det foreligger berettiget frykt for gjengjeldelse ikke være mulig å holde melderens identitet skjult.

Oppsummering
Kort oppsummert er det altså ikke mulig å holde melderens identitet skjult for den saken gjelder dersom det er av vesentlig betydning for den saken gjelder å kjenne til melderens identitet. Dersom det ikke er av vesentlig betydning kan melderens identitet holdes skjult dersom det er berettiget frykt for gjengjeldelse.

Ad: Muligheten til å avsløre melderens identitet
Det er institusjonen som avgjør om melderens identitet skal holdes skjult for den saken gjelder eller ikke. Departementet har i rundskrivet skrevet at "[f]ør det eventuelt gis innsyn i informasjon som kan røpe melders identitet, bør tvilsmelderen få anledning til uttale seg." Uttalelsen er for svak. Dersom melder har forutsatt at meldingen er anonym vil det regnes som et enkeltvedtak overfor melder om identiteten til melder likevel blir kjent (jf. fvl. § 2, første ledd, bokstav b). Melder har da rett til å uttale seg - "bør [...] få anledning til" må leses som "skal [...] få anledning til." Vedtaket om melderens identitet skal gjøres kjent for melder må altså ses på som en egen "sak" i forvaltningsrettslige termer.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.)
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.)

Forskrifter
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Rundskriv
Rundskriv F-07-16

Uttalelser
Justisdepartementets lovavdeling: JDLOV-2009-8027

Litteratur
Bernt, JF; Rasmussen, Ø (2010) Frihagens forvaltningsrett - bind 2. Bergen: Fagbokforlaget
Graver, HP (2015) Alminnelig forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget
Woxholt, G (2011) Forvaltningsloven med kommentarer. Oslo: Gyldendal akademisk