26. okt. 2016

Begrunnelse. Krav til innhold i begrunnelse for karakterfastsetting

Det er opp til sensor å avgjøre om begrunnelse skal gis muntlig eller skriftlig. Kravene til begrunnelsens innhold vil uansett være de samme, og det er innholdskravene som behandles i dette innlegget.

Begrunnelsens innhold
Kravene til begrunnelsens innhold er kodifisert i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 5-3 (2) andre setning: "I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon." Dette er en direkte videreføring av universitetsloven (univl.) § 52. 2. andre setning. Bestemmelsen ble tatt inn i loven ved vedtak av univl. 1995. Av forarbeidene fremgår det at: "[...] innholdet av begrunnelsen er nytt, men innebærer bare en konkretisering av de generelle prinsipper i forvaltningsloven § 25." (Ot.prp.nr.85 (1993-1994)). Det er altså forutsatt i forarbeidene at kravene til begrunnelse i uhl. er de samme som kravene til begrunnelse i forvaltningsloven (fvl.).

Forvaltningsloven § 25 lyder:
§ 25. (begrunnelsens innhold).
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.

I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.
Bestemmelsen er utformet i tre ledd slik at de enkelte ledd gir krav om forskjellige deler av en begrunnelse. Første ledd gjelder rettsgrunnlaget for vedtaket, andre ledd gjelder de faktiske forholdene og tredje ledd gjelder utøvelsen av skjønn.

Reglene vedtaket bygger på
I utgangspunktet skal det vises til de regler vedtaket bygger på. Når det kommer til sensur av eksamen eller forprøve bygger de primært på uhl. og videre på forskrifter og emnebeskrivelser. Det må kunne forventes at den enkelte student har satt seg inn i og kjenner til fagkravene som gjelder for det enkelte emne ved eksamen, forprøve, e.l. Det er altså ikke nødvendig å vise til emnebeskrivelsen når begrunnelsen skal utferdiges.

Det følger av andre setning at innholdet i regelen skal gjengis dersom det er "[...] nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket." Dette kravet oppfylles best ved å henvise til utdrag av emnebeskrivelsen der det er relevant. Selv om det i forutsettes at kandidaten kjenner emnebeskrivelsen må en altså likevel gjengi de deler av emnebeskrivelsen som er relevant for den konkrete vurderingen - dersom en kan anta at det er nødvendig for å gjøre kandidaten i stand til å forstå vurderingen.

De faktiske forholdene
De faktiske forhold i forbindelse med eksamen er eksamensbesvarelsen. Kandidaten har i praksis fått med seg en kopi av eksamensbesvarelsen (bakerste gjennomslagsark ved skriftlig eksamen eller kopi på epost ved digital eksamen). Det er ikke nødvendig å gi kandidaten flere kopier av besvarelsen - det må forventes at kandidaten selv tar vare på sin kopi.

Skjønn
Bedømmelsen av eksamen er i hovedsak en skjønnsmessig vurdering. Det er således bestemmelsen om begrunnelse for utøvelse av skjønn som er av størst betydning ved begrunnelse av eksamen. Andre setning i tredje ledd medfører at begrunnelsen dersom det er gitt sensorveiledning kan være meget kort. I hovedsak er det etter bestemmelsens ordlyd tilstrekkelig å vise til sensorveiledningen. Dersom det eksisterer en sensorveiledning skal denne også legges ved begrunnelsen - eller det skal i det minste vises til et sted hvor denne finnes (en generell henvisning til institusjonens nettadresse er ikke tilstrekkelig).

Dersom det ikke er gitt sensorveiledning skal hovedhensynene for vurderingen gjengis. At det i lovteksten står "bør nevnes" er i praksis blitt tolket strengt, slik at det skal mye til for at en ikke behøver å nevne hovedhensynene (Woxholth).

I forarbeidene er det presisert, med et utdrag fra innstillingen om begrunnelse for skjønn at "[...] begrunnelsen skal gjøre det mulig å kontrollere innen rimelige grenser at likhetsgrunnsetningen ikke er krenket eller at det ikke foreligger misbruk av myndighet" (Ot.prp.nr.38 (1964-1965)). Det medfører at begrunnelsen - selv om det foreligger sensorveiledning - må gi noe informasjon om hva sensor har vurdert for å komme frem til den karakteren som er gitt. Begrunnelsen må her gis på en slik måte at dersom samtlige studenter ved en eksamen ber om begrunnelse, så skal de på bakgrunn av de samlede begrunnelse forstå hvorfor de har fått forskjellige eller like karakterer.

I senere forarbeider har departementet påpekt at "[...] bestemmelsene i fvl § 25 andre ledd ikke pålegger forvaltningsorganene en plikt til å gi en fullstendig og detaljert redegjørelse for alle sider av saksforholdet i den enkelte sak" (Ot.prp.nr.75 (1993-1994)). Den begrunnelsen som gis behøver altså ikke å gå i dybden på den aktuelle besvarelsen. Det samme kan ikke sies om selve saksbehandlingen - sensor skal gjøre en grundig vurdering uavhengig av kravene til begrunnelse. Loven må da forstås slik at en enkel og kortfattet begrunnelse ikke er et uttrykk for at sensors vurdering av besvarelsen har vært enkel og kortfattet.

Oppsummering
Slik reglene i forvaltningsloven og universitets- og høyskoleloven er utformet skal begrunnelsen for vurderingen i hovedsak inneholde:
  1. Gjengivelse av de deler av emnebeskrivelsen som er nødvendig for å forstå vedtaket.
  2. Hensynene som ligger bak vurderingen - herunder henvisning til sensorveiledning.
  3. Utfyllende opplysninger for å gjøre det mulig å se at besvarelser ved samme eksamen er vurdert på like vilkår.
Generelt skal begrunnelsen sette kandidaten i stand til å forstå hvorfor den aktuelle besvarelsen er bedømt med den karakteren den er gitt.
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.)
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, uhl.)
Lov om universiteter og høyskoler (universitetsloven, univl.)

Forarbeider
Ot.prp.nr.38 (1964-1965)
Ot.prp.nr.3 (1976-1977)
Ot.prp.nr.75 (1993-1994)
Ot.prp.nr. 85 (1993-1994)
Ot.prp.nr.79 (2003-2004)

Litteratur
Woxholth (2011) Forvaltningsloven med kommentarer. Oslo: Gyldendal akademisk